Kontakt

Genzyme Norge
Strandveien 15
1366 Lysaker

Telefon: 67 10 71 00
Fax: 67 10 71 01

Nervesystemet - menneskets kommunikasjonssentral

  • Skriv ut
  • Larger Smaller

    Tekststørrelse

  • Oppdatert : 2015-03-19

Nervesystemet sørger for at ulike deler av kroppen får kontakt med hverandre og fungerer som en helhet. Man pleier å si at det fysiske opphavet til våre tanker og følelser ligger i sentralnervesystemet vårt. Gjennom nervesystemet sendes signaler i form av nerveimpulser til og fra resten av kroppen. Sanseorganene fanger opp nerveimpulsene både inni kroppen vår og fra omgivelsene våre.

Nervcell i CNS

Impulsene fraktes via nervecellene, som består av både korte og lange nervetråder. De lengste nervetrådene kan være over en meter lange. Nervetrådene ligger noen ganger pakket sammen i et nett med en isolerende hylse (myelin) rundt seg. I hjernen og ryggmargen kalles nervetrådene/aksonene nervebaner, og ellers i kroppen kalles de bare nerver. Signalimpulsene går gjennom nervebanene som elektriske signaler. Impulsene overføres via nervetrådene (aksonene) med en hastighet som varierer mellom 0,1 og 150 meter per sekund, avhengig av tykkelsen på nervetrådene og om den har et myelinlag eller ikke.

Myelin i genomskärning

Myelinet angripes

Mange av nervetrådene i hjernen og ryggmargen har et tynt fettlag som en isolasjon rundt seg som kalles myelin. Myelinet bidrar til at impulsoverføringen går raskere. Personer som har MS, får tilbakevendende betennelser som angriper myelinet rundt nervetrådene. Etter noen uker, når betennelsen har gått tilbake, kan det bli dannet nytt myelin rundt nervecellene.

Remyelinisering

Hvis det rammede området er stort, oppstår det isteden et arr i nervevevet. Både demyeliniseringen (dvs. nedbrytingen av myelinet) og arrvevet hemmer nervenes evne til å lede impulser på en hurtig og effektiv måte. Hvilke fysiske eller psykiske skader som oppstår, avhenger av hvilke nervebaner som rammes. 

Aksonskade

Tapet av myelin kan i starten bli kompensert for ved nydannelse av myelin, såkalt remyelinisering. Hvis betennelsen er så omfattende at selve aksonet (nervetråden) slites av, kan imidlertid skaden være umulig å reparere, siden det ikke finnes noe akson som kan remyeliniseres. I første omgang er det altså myelinet som rammes ved en betennelse, men også aksonet skades tidlig i sykdomsforløpet. Ved slike skader kan ikke impulsene komme forbi det skadede området. I dag mener man at de varige skadene som noen ganger oppstår på aksonet, er en forklaring på hvorfor noen symptomer ikke forsvinner. Dette kaller vi restsymptomer, og de fører til funksjonsnedsettelse.

Axonskada och degeneration

I disse tider pågår det en omfattende forskning for å se hvordan man kan redusere kroniske skader på aksoner, såkalt nevroproteksjon. Dermed er det ønskelig at behandlingen ikke bare hemmer attakkene, men også beskytter aksonene.

 

Referanse: Helsedirektoratet https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/276/Nasjonale-faglige-retningslinjer-diagnostikk-attakk-og-sykdomsmodifiserende-behandling-av-multippel-sklerose-IS-1905.pdf (2011)