I dag har jeg hatt den første av de tre månedlige "synd på meg selv "-dagene. Ja, tre stk er tillat hver måned. Men da må jeg føle det skikkelig.
I dag våknet jeg og satte igang alle daglige gjøremål. Lage matpakker, vekke mann og sønn, kysse
de avsted osv. Deretter så bestemte jeg meg for å være god mot meg selv, og gikk å la meg
igjen.
Våknet etter halvannen time og følte meg som om noen hadde skrudd av eller på en eller annen
humørbryter. For makan til "sippehumør", hahaha! Bena føltes som om de var 10 kg tyngre og jeg kom
rett inn i "jeg er sååå feit"-modus. Så nå sitter jeg her på badegulvet i pysj og slitne Crocs og
syntes synd på meg selv.
Målet var å sette på en vaskemaskin og dusje. Enden på visa ble at jeg satt vaskemaskinen på
"timer", så jeg slipper å henge den opp...taktisk planlagt til fingerspissene. Så ved et uhell tar
jeg dette bildet av meg selv..
Oh my god , når man ser seg selv i et ufrivillig selfie, så kan man ikke gjøre annet enn å bryte
ut i et herlig latteranfall, reise seg opp og se seg i speilet, og trøste seg med at virkeligheten
er sååååå mye bedre.
Opp og hopp tøysekopp