Hva er multippel sklerose (MS)?

Hva er multippel sklerose

Multippel Sklerose (forkortet som «MS») er en kronisk sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper sentralnervesystemet som består av hjernen og ryggmargen. Ved MS blir fettlaget rundt nervene skadet og fører til at signalene som sendes frem og tilbake fra hjernen går saktere eller ikke kommer frem. Dette kan føre til ulike symptomer alt
etter som hvilken del av sentralnervesystemet som er skadet.og symptomene kan variere fra person til person.1 Her kan du lese mer om MS-symptomer.

I Norge regner man med at ca 12 000 personer har MS.2 Det er ca 3 ganger så mange kvinner som menn som får sykdommen, og de fleste blir som oftest diagnostisert for
MS mellom 30 – 50 års alderen.1

Hva skjer når man får MS?

Når man får MS går kroppens immunforsvar til angrep på en substans i nervesystemet som kalles myelin. Myelin beskytter nervefibrene som sender signaler raskt mellom hjernen og resten av kroppen. Når myelin blir angrepet og skadet av eget immunforsvar oppstår det skader som fører til at signalene går saktere eller ikke kommer frem i det hele tatt. Dette kan føre til at kroppens funksjoner blir dårligere over tid3
 

Ulike typer MS

MS-typen du har kan påvirke hvor ofte du opplever symptomer, samt når og hvordan funksjonssvikt utvikles. Den kan også ha innvirkning på alternativene du har for å behandle tilstanden din.4 Nedenfor finner du en oversikt for hver av de tre forskjellige typene.

Relapserende remitterende MS (RRMS)
Relapserende remitterende MS kjennetegnes av tydelige sykdomsperioder, såkalte attakker. Man kan enten oppleve attakker med helt nye former for symptomer, eller attakker som forverrer de symptomene man allerede har hatt tidligere. De symptomene som oppstår, utvikler seg vanligvis i løpet av noen timer eller dager, og kan i noen tilfeller vare i opptil et par måneder.5

Symptomene kan være reversible, men de kan også bli permanente etter hvert som sykdommen utvikler seg. Over tid kan skadene hopes opp inntil det blir for vanskelig for hjernen å reparere dem, for eksempel hvis selve nervetråden (aksonet) er røket. Dette kan lede til permanente symptomer. RRMS kan utvikle seg til en type MS som kalles for sekundær progressiv MS (SPMS), spesielt hvis den forblir ubehandlet.5

Sekundær progressiv MS (SPMS)
Flertallet av individer med MS er diagnostisert med relapserende remitterende MS (RRMS). Noen personer som først diagnostiseres med denne MS-typen erfarer at de over tid opplever færre attakker, men at funksjonssvikten gradvis øker. Denne typen av MS, som etterfølger en innledende RRMS-fase, er kjent som sekundær progressiv MS (SPMS).6 

Individer med sekundær progressiv MS kan fortsatt ha sporadiske attakker, men de fleste opplever ikke dette. Funksjonssvikten har en tendens til å øke gradvis hos personer med SPMS, men hastigheten som dette skjer i kan imidlertid variere mye fra person til person.6

Primær progressiv MS (PPMS)
Omtrent 10 % av individer med multippel sklerose diagnostiseres med en type hvor symptomene og funksjonsnedsettelsen skjer kontinuerlig, uten noen tydelige attakker. Dette er kjent som primær progressiv MS.7

Erfaringene fra individer med PPMS kan variere mye, men sykdommen kan oppleves som en progressiv økning i funksjonshemming, men med ulik utviklingshastighet. Noen kan oppleve en gradvis forverring av symptomene, mens andre kan oppleve at forverringen stopper opp i lengre perioder.1 Uavhengig av hvilken type MS du har, kan det ha en innvirkning på ditt daglige liv. 

Det finnes personer som har opplevd en progressiv form for MS etter at diagnosen ble stilt, men som likevel opplever et attakk innimellom. Denne formen for MS kalles noen ganger for progressiv relapserende MS.7  

Attakker og remisjon

I tilfelle du ikke allerede kjenner terminologien:

Et attakk er tilstedeværelsen av nye eller gamle symptomer, og som deretter går over enten helt eller delvis. 
De kan vare så kort som 24 timer, men kan potensielt vare opptil et par uker eller mer
For å være sikker på at symptomene dine er et MS-attakk, vil legen din blant annet lete etter følgende:

  • MS-symptomene dine har vart i minst 24 timer 
  • du ikke har feber eller infeksjon
  • MS-symptomene dine startet minst 30 dager etter at det forrige attakk startet
  • Det ikke er annen grunn til MS-symptomene, f.eks. en bivirkning fra et legemiddel du tar.

Dersom du har relapserende remitterende MS (RRMS), vil et attakk etterfølges av en periode med rekonvalesens hvor symptomene dine går helt eller delvis bort. Denne perioden hvor en føler seg bedre, kalles remisjon. Til tross for at symptomene dine kan ha opphørt, kan MS fortsatt forårsake skade på hjernen din i perioden med remisjon.8

Referanser
1.https://www.mssociety.org.uk/about-ms (08.07.2020)
2.https://www.ms.no/fakta-om-ms/hva-er-ms/statistikk-om-ms (08.07.2020)
3.https://www.mssociety.org.uk/about-ms/what-is-ms (09.07.2020)
4.https://mstrust.org.uk/about-ms/what-ms/types-ms (04.01.2021)
5.https://mstrust.org.uk/about-ms/what-ms/types-ms#relapsing-remitting-ms (04.01.2021)
6.https://mstrust.org.uk/about-ms/what-ms/types-ms#secondary-progressive-ms (04.01.2021)
7.https://mstrust.org.uk/about-ms/what-ms/types-ms#primary-progressive-ms (04.01.2021)
8.https://www.ms-guiden.no/fakta-om-ms/forsta-ms/attakker-og-remisjon (04.01.2021)