Uavhengig av hvilken MS-type du har, kan måten sykdommen utvikler seg på være uforutsigbar og helt annerledes enn en annens opplevelse av sykdommen. Faktisk vil enkelte personer med multippel sklerose fortsette å leve med bare milde symptomer etter diagnosen, mens andre vil oppleve det som en rask progressiv tilstand. Den vanligste typen av MS, RRMS, kan ha distinkte stadier.¹

Hvordan RRMS utvikles over tid

Alle er selvfølgelig forskjellige, men for 90 % av individer med MS vil sykdommens naturlige forløp gjennomgå følgende stadier og MS-typer:

Radiologisk isolert syndrom (RIS): På dette stadiet er det forandringer i hjernen som kan se ut som MS, men ingen merkbare tegn eller symptomer som indikerer et problem.
Klinisk isolert syndrom (CIS): Du har hatt ett isolert anfall av symptom (kalt et “klinisk isolert syndrom”) som kan synes å skyldes multippel sklerose, men kan på dette stadiet enda ikke diagnostiseres med MS.
Relapserende remitterende MS: Du har hatt enda et anfall av symptomer (kalt et attakk) som hjelper legen din med å bekrefte en diagnose. RRMS er preget av attakker (perioder med forverring av symptomer) etterfulgt av perioder med bedring (forlengede perioder med helt eller delvis bedring). Legen din kan også nevne “McDonald-kriteriet” for deg. Dette er et kriterium som kan bidra til å stille diagnose etter kun ett attakk, avhengig av om legene har nok informasjon fra MR-undersøkelsene dine.
Sekundær progressiv MS (SPMS): Uten riktig behandling vil 50-60 % av de med RRMS utvikle SPMS innen 15 til 20 år etter at de fikk stilt MS-diagnosen. SPMS kjennetegnes av en gradvis nedgang i funksjon og økende funksjonshemning - med eller uten perioder av attakk og remisjon. 

Tidlig fase av MS

Det kan være nyttig å forstå hva som skjer i hjernen i de tidlige stadiene av MS, spesielt når du samarbeider med legen din om å velge den beste måten å håndtere sykdommen din på.
Ved å bruke alternative nervebaner for å sende signaler fra de skadede delene av hjernen til uskadede områder, klarer hjernen i starten av sykdommen å kompensere for skadede nerveceller. På denne måten kan kommunikasjon mellom hjernen og resten av kroppen din gjenopprettes. Hjernen forsøker også å overkomme tap av nerveceller ved å reparere myelin, en prosess som kalles remyelinisering. Disse reparasjonsmekanismene kan imidlertid maskere symptomer, slik at enkelte pasienter kan gå udiagnostisert og ubehandlet i de tidlige stadiene av MS.

Senere fase av MS

Etter hvert som man blir eldre vil hjernen gradvis krympe i størrelse, dette kalles noen ganger for hjerneatrofi eller tap av hjernevolum (BVL; «Brain Volume Loss»). Det er en vanlig del av aldringsprosessen, men det kan skje litt raskere hos personer med MS.
Kroppen din prøver å reparere det beskyttende myelinlaget som skades ved MS. Denne reparasjonsprosessen er imidlertid langt fra perfekt, og med tiden vil den ikke være tilstrekkelig for å forhindre ytterligere skade på nervecellene. Siden skadeprosessen fortsetter vil det komme til et punkt hvor nerveskadene blir for store, og hjernen ikke lenger klarer å kompensere for skadene ved å bruke andre nervebaner. Dette kan resultere i hjerneatrofi.
Etter hvert som MS utvikler seg, kan deler av sentralnervesystemet ditt bli permanent blokkert. Det er på dette punktet at funksjonssvikten kan forverre seg over tid, med eller uten tilfeller av attakker, og du går over i stadiumet kalt sekundær progressiv multippel sklerose (SPMS).
Uten effektiv behandling vil 50 til 60 % av individer med relapserende remitterende MS utvikle SPMS innen 15 til 20 år.

Ønsker du å lese mer om MS og hjernehelse kan du lese det her.