Gym var aldri favorittfaget mitt. Jeg var en av de jentene som må ha hatt en meget uregelmessig menstruasjonssyklus. For den kom jaggu ofte når jeg skulle ha gym. Noe gymlæreren høylytt likte å poengtere. «Ha`rru mensen nå igjen, Marianne?». Alltid like hyggelig, men jeg fortjente den vel, med tanke på at jeg snek meg unna titt og ofte. Og spesielt de gangene vi skulle ha innebandy. Kan ikke helt huske hvorfor, men dette var virkelig ikke favoritten.
Det var derfor meget overraskende da det for noen uker siden dukket opp en forespørsel om jeg ville være med på det lokale dameinnebandy-laget, og jeg svarte JA! Tenkte at det kan jo ikke skade og prøve. Har aldri drevet med lagsport i hele mitt liv, så jeg møtte opp på trening med en litt sånn « dette ække no for meg»-innstilling. Men så feil kan man ta.
Det som møtte meg var gjeng med humørfylte damer, som alle hadde spilt like lite innebandy som meg. Alle var der for å ha det gøy, og komme i litt bedre form. Og for en aha opplevelse jeg fikk!
INNEBANDY ER JO GØY!
Dette lovet jo godt.
Så kom overraskelse nr. to: Vi spilte i serien! 3.divisjon faktisk. Vi skal spille kamper! WHAT??
Nok en gang dukket negative tanker opp, og «dette ække no for meg» innstilling.
Jeg hadde i tillegg hatt en lang periode hvor energinivået ikke hadde vært på topp, så var rimelig
usikker på om jeg i det hele tatt skulle stille på kamper. Jeg måtte gå noen runder med meg selv
før jeg bestemte meg for å kaste meg ut i det, så det var med nervøs mage og hyppig blære at jeg
møtte opp til min første kamp.
Der stod jeg da, i en alder av 41 år, med gule knestrømper, shorts og en drakt med navnet
Lillehagen på ryggen, spiller nr. 13.
Herregud! Var dette surrealistisk eller, hahahaha!
Og for å gjøre en lang kampoppsummering kort. Jeg overlevde! 3 x 20 minutter med løping, knuffing,
blodsmak i munn, svette, så høy puls som jeg aldri har hatt før, og en nyoppdaget, herlig følelse…
ADRENALIN! Snakk om å ha en fantastisk opplevelse! Helt rått!
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg nå er totalt hekta på innebandy. Jeg trener nå to ganger i
uka, og spiller kamper nesten hver helg.
Jeg har lenge lett etter en energikilde som kan fungere for meg, og nå tror jeg endelig at jeg har
funnet den. Etter at jeg kom i gang med denne treningen, har jeg fått en helt annen hverdag. Jeg
sprudler over av energi, og gleder meg til hver trening. (selv om jeg sliter litt med å innrømme
dette, for jeg er ingen idrettsdame, kremt, kremt,haha)
Bare se på dette laget da! Damelaget Tigers! Kan jo ikke bli i noe annet enn i godt humør!
