Hjernehelse

Hjernehelse
Hverdagsliv Artikkel

– De fleste som får en MS-diagnose er klar over hva sykdommen gjør med hjernen, men de er ikke like forberedt på hvordan sykdommen påvirker kognitive funksjoner. Mange av mennene jeg møter som får nedsatt kognitiv funksjon sliter med at det påvirker jobb, sosiale og familiære relasjoner og ikke minst det å fungere helt normalt i hverdagen, sier Elisabeth Gulowsen Celius, professor og nevrolog ved Ullevål Universitetssykehus, når vi intervjuer henne om tema hjernehelse på telefonen.

Det kan være utfordrende for en person som lever med en MS-diagnose å selv fange opp endringer i det kognitive. Ofte kan det være et familiemedlem eller en nær kollega eller venn som først merker endringer i atferd, hukommelse, personlighet. 

Endringer i hverdagen

Menn og kvinner er generelt opptatt av de samme tingene når det gjelder hvordan sykdommen påvirker det kognitive, men en ting har Celius merket seg at menn er litt mer opptatt av: – Vi opplever at flere menn sliter med beskjeden om at de ikke lenger kan få kjøre bil. Ofte kan det være snakk om at de rent fysisk ikke klarer å betjene gass eller brems. Her finnes det heldigvis en rekke hjelpemidler. Andre ganger kan det være snakk om begrensninger i det kognitive, for eksempel reaksjonsevne og evnen til å håndtere mange inntrykk samtidig. Da kan det rett og slett bli farlig å tillate personen å kjøre bil, forklarer Celius.

– Flere av de jeg møter mener selv at de ikke har fått redusert kognitiv tilstand og at de ikke opplever å slite med hukommelse eller andre ting. Noen menn peker på at det er menneskene rundt dem som er vanskelige, og at de opplever det slitsomt å hele tiden få en påminnelse om at ting er i endring. Når situasjoner som dette oppstår blir det naturlig for oss å benytte oss av våre nevropsykologer som vil gjøre grundige tester av for eksempel hukommelse og konsentrasjon. Nevropsykologen ser på endring i personlighetsmønster over tid. Ser de endringer kan de anbefale gode tiltak for å trene hjernen i hverdagen. Det er enklere for meg å snakke med pasienten min hvis jeg kan vise personen hvordan sykdommen helt konkret har endret og stadig endrer på ulik atferd. Med fakta på bordet kan vi sammen legge en slagplan for hvordan vi skal jobbe for å bremse denne utviklingen i hjernen, sier Elisabeth Celius.

Alfa og omega med god hjernehelse

God hjernehelse er viktig for alle, men for personer som lever med en diagnose som MS er det alfa og omega å ta vare på hjernen. Halvparten av de som lever med MS i dag har kognitive utfordringer, heldigvis finnes det både behandling og tiltak som gir mennesker med MS mulighet til å ivareta god hjernehelse. En vanlig misforståelse er at MS er en muskelsykdom som kun rammer personen fysisk. MS er en sykdom som oppstår i hjernen og i ryggmargen. Det er her skadene oppstår under et MS-attakk. 

– Det er et viktig mål for oss som jobber med MS å redusere hjerneatrofi eller hjernesvinn. Vi vet at våre pasienter har et sterkt ønske om å fungere så normalt som mulig i hverdagen, spesielt med fokus på det kognitive. Da finnes det gode behandlingsalternativer som helt konkret gir en årlig reduksjon i hjernesvinn. Men det finnes også forebyggende tiltak. For eksempel så snakker vi mye med våre pasienter om viktigheten av å ha et sunt kosthold. Å spise næringsrik og sunn mat, kombinert med fysisk aktivitet, er med på å dempe betennelse i hjernen, forklarer Celius.

Flere menn sliter med depresjon

En konsekvens av nedsatt kognitiv funksjon kan være depresjon. Elisabeth forklarer at de sliter med å få menn til å snakke om nettopp dette: – Mange av mennene jeg møter har vanskelig for å innrømme at de sliter med tunge tanker og depresjon. Jeg ser et økende behov for at vi leger mer proaktivt etterspør symptomer på dette når vi møtes. Vi må gi mennene mulighet til å ta dette opp, gjerne spørre litt ekstra for å få dem til å begynne å snakke om temaet. Jeg tror for eksempel at menn har behov for å snakke med andre menn som går igjennom det samme. Rett og slett for å bryte ned tabu, og for å vise at det er flere som går igjennom det samme. Det er vår jobb å fange dette opp, men vi må bli flinkere til å tilrettelegge for videre samtaler og oppfølging, sier Celius.

Gi hjernen litt oppmerksomhet

Så hva kan man gjøre for å trimme hjernen? Elisabeth har noen helt enkle tips til hvordan man kan sette hjernen på agendaen i hverdagen:
– Når jeg møter en av mine mannlige pasienter er jeg tidlig ute med å anbefale daglig trening av hjernen. Det kan være alt fra å løse et kryssord, til å be familiemedlemmer teste dem i ulik quiztematikk eller enkel hverdagshukommelse – som for eksempel å handle uten handleliste eller å gjengi familiemedlemmers bursdagsdatoer. Alt dette er med på å trene hjernen aktivt, og sammen med fysisk aktivitet gjennom uken har kroppen og hjernen fått en god dose med aktiv sykdomsbekjempelse, avslutter Celius.

Ønsker du å vite mer om hvordan du kan få en hjernesunn livsstil kan du lese og laste ned brosjyrer her. Du kan også lese om hva bloggeren Marianne Lillehagen tenker om sin egen hjerne ved å klikke her.

 

GZNO.MS.18.02.0037c

Tekst: Elin Værnes